Riksmeklingsmannen

Årslønn

Samlet lønn, eksklusive overtidsgodtgjørelse og naturallønn, en lønnstaker oppnår hvis vedkommende har utført et avtalefestet normalårsverk og det er et normalt antall arbeidsdager i året.

Årslønn er det sentrale lønnsbegrepet i inntektsoppgjørene og benyttes av Det tekniske beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) og Statistisk sentralbyrå (SSB) Statistikk for årslønnsnivå er basert på månedslønnstatistikken (normalt for oktober) for vedkommende år, dvs. oppgaver over time- eller månedsfortjeneste eksklusive overtidstillegg, men inklusive andre typer tillegg. En kan dermed anslå økningen i månedsfortjenesten siden oktober året før. For å kunne beregne årslønn må en i tillegg ha informasjon om når i perioden lønnsendringer har funnet sted. Dette anslåes på grunnlag informasjon om reguleringspunkter i tariffavtaler, kunnskap om når lokale og individuelle lønnsreguleringer normalt finner sted etc.

TBU og SSB beregner lønnsnivå både for heltidsansatte, dvs. for lønnstakere som har utført et fullt normalt årsverk, for deltidsansatte og per beregnet årsverk. Et fullt normalt årsverk svarer imidlertid ikke til det samme antall arbeidstimer for alle lønnstakergrupper For å kunne sammenlikne lønn mellom hel- og deltidsansatte omregnes lønnen til de deltidsansatte til hva den ville vært hvis de jobbet heltid (heltidsekvivalenter). Begrepet "per årsverk" omfatter både heltids- og deltidsansatte der deltidsansatte er regnet om til heltidsekvivalenter.

En lønnstaker vil normalt ha en del fravær i løpet av året. Ved beregning av årslønn forutsettes det at det gis full lønn under ferie, sykefravær, permisjoner mm.

Utskriftsvennlig side