Riksmeklingsmannen

Årslønnsvekst

Årslønnsvekst for en gruppe av arbeidstakere angir endringen i gjennomsnittlig årslønn fra et år til det neste.

Årslønnsveksten for en gruppe kan, i tillegg til lønnsutviklingen for den enkelte arbeidstaker, være påvirket av strukturendringer. Eksempler på dette er endringer i sammensetningen av arbeidskraften (for eksempel kvalifikasjoner/utdanning, alder og kjønn), endringer i stillingsstruktur, endret omfang av skiftarbeid og forskyvinger i timeverkene mellom bransjer/bedrifter med ulikt lønnsnivå.

Årslønnsveksten er det sentrale begrepet i lønnsforhandlinger og mekling. Internasjonale sammenligninger av årslønnsveksten er viktige i lønnsoppgjørene for frontfagene og utviklingen i årslønnen for frontfagene står sentralt i forhandlinger og meklinger for de andre gruppene.

I lønnsforhandlinger og meklinger står sammenhengene mellom årslønnsvekst, tariffmessig lønnsøkning, lønnsglidning og overheng sentralt. Sammenhengene er slik:

Årslønnsveksten =
gjennomsnittlig tariffmessig lønnsøkning fra ett år til det neste +
lønnsglidningen fra ett år til det neste,

eller

Årslønnsveksten =
overhenget inn i året +
bidrag til årslønnsveksten fra tarifftillegg i året +
lønnsglidningen gjennom året.

I tarifforhandlinger og mekling er det årslønnsveksten beregnet som summen av overheng og tarifftillegg og lønnsglidning gjennom inneværende år som legges tilgrunn. Bidraget til årslønnsveksten fra tarifftillegg og lønnsglidning gjennom året før inngår i overhenget. Antakelser om bidraget fra lønnsglidningen i inneværede år baseres på historiske erfaringer, mens bidraget til årslønnsveksten fra årets tariffoppgjør er temaet for forhandling og mekling.

Utskriftsvennlig side